I boka Klebereventyret på Bårstad og Sagflaten  av Terje Kleiven, kan du lese mer. Fås kjøpt lokalt i Vågå og Sel.

 

KLEBERDRIFTA FRA 1896 
Tidligere var utnyttelsen av de mange kleberbruddene stort sett knyttet til grunneierne. Bruddene ble drevet som tilleggsnæring til garden, muligens med leid hjelp i perioder.

I 1850- årene ble vegene i distriktet vårt utbedret og i 1896 ble jernbana ført fram til Otta.Dette var med på å legge forholdene bedre til rette for steinindustrien.I 1896 ble Norsk Kleber- og Skiferforretning etablert, med disponent Hansen ("Kleber-Hansen") fra Oslo i ledelsen. Han leide berg hos Øvre Åsåren, og en del av Åsårberget har fått navnet Hansenbruddet etter han. I 1898 startet Jakob Stampen Otta Kleberstensforretning. Han hadde fått hånd om de store forekomstene på Hans Tolstads eiendom. Han la an til stordrift og han skulle ha hatt opp til 150 mann i arbeid med vegbygging fram til forekomstene, bryting av kleber og i ovnsverkstedet i Stampen på Selsverket. Foretaket ble kortvarig; bare etter få år stanset det hele opp. Verkstedet på Selsverket var allikevel i drift helt til 1922, da Østlandske flyttet det til Sagflaten. 

I 1912 etablerte Norway Talcmill  seg på Bårstad i Vågå, først med produksjon av ildfast stein senere med produksjon av talkum.

Etter en brann i mølla i 1915, ble Bårstad-anlegget solgt til det nystartede AS Østlandske Stenexport. De fikk hånd om alle rettighetene etter Jakob Stampen og ble nå heretter det ledende firma innen kleberproduksjonen i Gudbrandsdalen.

AS ØSTLANDSKE STENEXPORT   
AS Østlandske Stenexport etablerte seg i Sel i 1915 etter en brann i talkummølla til Norway Talcmill på Bårstad i Vågå. Østlandske kjøpte opp Norway Talcmill og det ble bygget ny og større mølle. Et tysk firma ble engasjert til å bygge taubane over Tolstadåsen til Nord-Sel stasjon. Talkum-produktet hadde før dette blitt kjørt med bil til Otta stasjon. Anleggene stod ferdige i 1918. Med på kjøpet fulgte også alle rettigheter til kleber på Tolstad sin eiendom og verkstedet på Selsverket, som Jakob Stampen hadde solgt til Norway Talcmill. Det ble bygget nytt saghus og ovnsverksted på Sagflaten på Nord-Sel. All videreforedling av blokkstein ble nå flyttet til det nye anlegget. I 1922 ble også produksjonen i Stampen på Selsverket, flyttet til Sagflaten.

Talkumproduksjonen på Bårstad var en viktig del av virksomheten og den 7 km lange taubana forenklet frakta,  samtidig som den var et spesielt anlegg i sin tid. Aktiviteten i selskapet var enorm og store eiendommer ble kjøpt opp på Otta. I 1918 kjøpte de Loftsgårdsjordet nord for Storgata og øst for jernbanen. I tillegg kjøpte de Otta Hotell og Mostuggujordet østover til og med Otta skole. På en eiendom øst for jernbana, hvor Jakob Stampen hadde hatt et kleberverksted ble Otta Smelteverk bygget. Otta Hotell ble bygget om til disponent- og administrasjonsbygg. Det ble videre innkjøpt flere boliger til funksjonærer.

Disponent var Johs. Andersen. Han var kommet fra Russland og Finnland sammen med oppsynsmannen Petter Fredheim. De var utdannet steinhuggere. 
Østlandske fikk etter hvert også føle nedgangstider, og salg av det meste av eiendommene på Otta kom muligens til å redde firmaet fra konkurs. 
Østlandske drev allikevel sin produksjon av talkum, ildfast stein og ferdigprodukter som ovner og peiser fram til 1980.

A/S GRANIT
A/S Granit hadde drevet skiferproduksjon i Sel siden 1936 under navnet A/S Skifer og Heller.I 1980 kjøpte A/S Granit opp AS Østlandske Stenexport, og drev videre kleberproduksjonen ved siden av sin skifervirksomhet.I 1982 overdro A/S Granit sine skiferrettigheter til Norsk Cement- og Skifer, og flyttet sin kleberproduksjon fra Sagflaten på Nord-Sel til de ledige lokalene på Otta. A/S Granit har siden drevet hovedsaklig produksjon av ovner og peiser for et stadig økende marked. Steinen ble inntil høsten 1995 hovedsaklig utvunnet fra Åsårberget, men firmaet er nå i gang med drift både på Bårstad og i Nyseterberget, forkomster som har "gått i arv" siden Jakob Stampen fikk rettighetene i 1898  for all fremtid.

OTTA SMELTEVERK
En lite påaktet lokalhistorisk "episode" skjedde på Otta da Østlandske Stenexport startet et smelteverk for kvalitetsstål. Driftet startet i nybygget smeltehytte som senere ble til Otta Ysteri. (Se flere fotografier fra 1920-årene)I et notat laget for Østlandske Stenexport heter det:"Man hadde i lengre tid drøftet planene om å bygge et smelteri for fremstilling av et kvalitetstål. Dette ble bygget på Otta i 1918 og prøvedrift satt i gang i desember samme år.Man mente nemlig, støttet av en svensk "ekspert", å kunne utnytte den kromholdige magnetitt (magnetisk jernmalm) som måtte utsepareres av talken i møllen på Bårstad for å forbedre salgsproduktets farge. Med den forutsatte talkumproduksjonen, mente man å kunne utseparere opp til 1000 tonn jernslig pr. år med ca. 50 % Fe og opp til 3 - 4 % Cr (krom).Driften ga imidlertid minimal produksjon, og brakte selskapet svære tap, hvorfor den ble helt innstilt sommeren 1921.Et dolomittbrudd rett opp for Selsvannet, som ble ervervet i 1918, for å skaffe slaggmateriale til smelteverket, ble kun oppfart men ikke satt i drift. Skjøter ble utstedt 16/10 1918 og tinglyst 19/10 samme år. Kjøpesummen var til sammen kr 10500.-"På Sagflaten er det i 1993 funnet flere "jernbarrer" som stammer fra dette smelteriet. Barrene ble på Sagflaten brukt som motvekter i ulike maskiner og sager.

22.09.2003. Kjell R Voldheim.