Eidefossen

I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen årlig ca. 10 GWh. Kraft- mengden er den samme som i dag brukers i 400 eneboliger. Den første strømmen ble levert på et linjenett fra Vågåmo til Otta.

For vel hundre år sidan kom kleberindustrien i gang på Baarstad. I nokre generasjonar hadde det vore hugge ut kleber til gryter og skorsteinar, og inne i gruvene kunne dei arbeide året rundt. På ei "hylle" i ei gruve vart det ein gong funne ein stålboge med pilar. Alt på 1200-talet kunne smedane laga stål av jarn, kol og luft. No vart Baarstad ein stor arbeidsplass for grenda, noko som vara i bortimot hundre år, til den drivverdige kleberen tok slutt.   På same måten lyt Eidefoss-utbygginga, og alle arbeidsplassane denne ga, nemnast. 

Det var først i 1983 at nye Eidefossen kraftstasjon ble satt i drift og den kostet 74 millioner kroner. Den nye kraftstasjonen ble bygd på sørsida av Ottaelva ved Eidefossen, slik at man best mulig fikk utnyttet det 16 meter høye fallet i fossen. (I dag produserer Eidefossen kraftstasjon 72 GWh i året. Det er kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå og Lom som eier A/S Eidefoss med 20% av aksjene hver.Otta er en flomelv hvor vann-føringen øker dramatisk om sommeren. I juli 1997 var vannføringen ved Lalm omtrent 1.000 kubikkmeter i sekundet.  Om vinteren er vannføringen under 50 kubikkmeter i sekundet. 

www.eidefoss.no